Fortelleren, ei ung kvinne på 20 år får øye på en kjekk ung mann på stranda en vakker sommerdag. Hun føler det med en gang. Den mannen må hun ha, og hun får ham. De trer inn i en boble, der de er helt oppslukt av hverandre, og verden rundt blir mindre viktig. De flytter sammen nesten umiddelbart. Venner og familie er skeptiske og syntes de går for fort frem. De kjenner hverandre ikke. Fortelleren drar frem episoder, utsagn og observasjoner som burde få varsellampene til å lyse, men Sebastian er en mester i å forklare og bortforklare, og i den intese kjærlighetsboblen de befinner seg i, glemmes det fort. De har planer, drømmer og flere aktiviteter de liker å gjøre sammen, og de vil gifte seg.
Høres dette litt kjedelig og forutsigbart ut? Forfatteren har greid å få en slik dampende, blind kjærlighetshistorie til å bli spennende, gjennom måten hun har valgt å bygge opp historien. Historien starter med å beskrive en hendelse som tolkes som et dramatisk og smertefult samlivsbrudd, før hun beskriver hvordan det hele startet, og hvordan hun fortsetter med å fortelle hele historien om kjærligheten og hverdagen, gjennom de 2 årene forholdet varer. Hun forteller om jobben sin, og drar inn dramatikk der, som skaper en ekstra dimensjon, og som leseren først mot slutten skjønner en større mening og et dypere budskap ved. Jeg blir mer og mer undrende til hva som får dette forholdet til å ende så dramatisk? For begge partene har en god evne til å komme gjennom utfordringer sammen, og har også en imponerende tålmodighet.
Det sluttet absolutt ikke slik jeg hadde ventet. Jeg anbefaler boka på det sterkeste. Budskapet setter seg i kroppen og tvinger frem refleksjon og ettertanke.
Min nyeste favorittbok!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar