Blodleie, av Johan Theorin.

Alver, troll og overtro er hovedingrediensene i denne boka, Og 2/3 av boka er lest før spenningen bygger seg opp. Liker du romaner om overtro, skifte mellom nåtid og fortid, mysterier og middels spenning, er dette boken for deg. Jeg forventer flere overraskelsesmomenter, raskere skiftninger og mer spenning i en god krimbok. Johan Theorin sin gode fortellerkunst trekker opp. Jeg har lest hans to første krimbøker om Øland; Skumringstimen, og Nattefokk, og de er blant mine favorittbøker, derfor hadde jeg store forventninger til denne boken. Jeg vil omtale denne boken som en god roman. Personene i boken er levende og troverdig skildret, og det kommer tidlig frem at flere har en broket fortid, som avsløres bit for bit. Personenes fortid er viktig for å forstå det som skjer, men særlig tilbakeblikkene på Vendellas oppvekst, blir for langtekkelige til tider.

Forlaget skriver om denne boka:
Gjennom kalksteinen ved den ölandske kysten løper blodleiet, et mørkerødt sjikt som folk før i tiden trodde var forsteinet blod fra en kamp mellom trollene inne i berget og alvene ute på Alvaret.

Ovenfor klippekanten ved det forlatte steinbruddet i Steinvik står nybygde luksusvillaer side om side med steinhoggernes små brakker. I påsken, når snøen smelter, får flere av husene nye beboere. Men naboskapet fungerer ikke alltid slik man hadde tenkt seg, og sjalusi og mistenksomhet begynner å spire innenfor husveggene. Denne våren kommer livet til flere personer til å forandres for alltid. Her har den 83 år gamle skipperen Gerlof Davidsson nettopp flyttet inn i den vesle sommerhytta si for å se trekkfuglene komme og få nyte vårsolen, kanskje for siste gang. Men freden blir forstyrret da han finner sin avdøde kone Ellas dagbøker.

Gerlof får enda mer å gruble på da en forvirret gammel mann fra fastlandet dukker opp på tomten hans og påstår at han er forfulgt, før han begir seg mot steinbruddet. Det korte møtet trekker Gerlof inn i en gåtefull historie der gamle synder later til å bli straffet av en ukjent hevner. 

OG BAKOM SYNGER SKOGENE... Av Trygve Gulbranssen

Historisk roman i en seire på tre bøker; Og bakom synger skogene, Det blåser fra Dauingfjell, og Ingen vei går utenom.

Historien om Bjørndalsslekta er dramatisk. Her skildres motgang og medgang, tragedier, pengegrishet, sjalusi, men også om kjærlighet, håp, samhold og gleder.  Personskildringene er så levende og ekte at jeg tenker på Dag og familien hans etter at jeg har lagt fra meg boka, og kunne ønske at historien aldri tok slutt.

Forfatteren viser grundige kunnskaper om bygdeliv og gårdsdrift i Norge på 1700-tallet.  Vi følger husbonden Dag gjennom en mannsalder. Han eier storgården Bjørndal, og eier også eiendommene nede i bygda og oppe i skogene.I ung voksen alder er Dag en hard mann som driver inn renter fra bøndene rundt på gårdene. Han blir rammet av en forferdelig tragedie, som fører han inn i dyp avmakt og tungsinn, og greier ikke gjenoppta pliktene sine på flere måneder, og bygdefolket tror han har mistet forstanden helt. Han inngår en pakt med Vår Herre, og kjemper seg tilbake til hverdagen og de daglige rutinene. Vi blir godt kjent med familien til dag, gårdsarbeiderne, og tjenestepikene. Hele historien blir fortalt i 3.person, og vi blir godt kjent med Bjørndalsfolket gjennom de gode skildringene, og beskrivelsene av hvordan hverdag, fest og seremonier blir gjennomført. Persongalleriet er ikke større enn at jeg klarer å ha god oversikt. Forfatteren skifter på å fortelle ut i fra de ulike personenes opplevelser, hvordan de ser på omgivelsene, hva de tenker og gjør, og hvilken relasjon de har til andre i Bjørndal. Jeg blir presentert for datidens overtro, blandet med gudsfrykt og gudstro. Dag er ofte på lange skogsturer for fangst og hogst. Det er i disse ensomme stundene han reflekterer over etiske og moralske dilemmaer i hverdagens økonomiske og praktiske avgjørelser. Når hans sønn Unge Dag og hans kone Adelheid får to sønner, blir han minnet om hvor lite han kjenner sin egen sønn, og angrer på at han ikke var mer sammen med egne barn da de vokste opp. Dag har mildnet og modnet, og bruker mer tid på å lytte til og hjelpe de som står ham nær. Gjennom et langt liv endrer han syn på hva som er viktigst i livet, og hva som kjennetegner et sunt forhold til penger og økonomi, noe han til slutt greier å formidler videre til Unge Dag, som skal overta Bjørndal.
De utfordringene Bjørndalsfolket strir med, kan vi uten problemer identifisere oss med i dagens moderne samfunn. Dags reflekjoner rundt meningen med livet, og hvordan motgang skal møtes, får meg til å tenke over eget liv og egne valg.

Dette er en bok jeg kommer til å lese igjen seinere! Anbefales!