Det finnes ingen helhet, av Helga Flatland.

En hel bygd er rammet av sorg etter at tre kammerater blir drept av en bilbombe, under tjeneste i Afghanistan. De er fire kammerater som reiser for å tjenestegjøre i Afghanistan sammen. Bjørn kommer hjem i live. Han var syk den fatale dagen og ble ikke med ut på oppdraget. Han sliter med sorg, savn, men også med et intenst sinne. Sinne på kammeratene som er borte for alltid, og lar han være igjen med alle spørsmålene. Spørsmål han selv sliter med, men også alle spørsmålene fra familiene og bekjente i bygda. Et sted der alle kjenner alle.

Boka handler om sorg, og hva den gjør med enkeltmennesket, med relasjoner og familieforhold. Forfatteren skildrer så dyptfølende og intenst personene i de tre familiene, og kammeraten Bjørn. Jeg blir glad i dem og personene følger meg lenge etter at jeg har lagt boken fra meg. Tar meg i å tenke på hvordan det går med Karin og Hallvard, foreldrene til Tarjei, og kammeraten Bjørn. Jeg blir også godt kjent med Ragnhild, legen i bygda, som etter beste evne prøver å følge opp den enkelte tilbake til hverdagen. Hjelpe dem ut av depresjon og resignasjon, gradvis tilbake til jobb og hverdagslige rutiner.

Likevel, boken er ikke tung og trist. Den er full av håp og kjærlighet. Forteller om samholdet i bygda. Vanene deres til hverdags og fest. Livshistoriene deres i fortid og nåtid. Jeg greier ikke å la være å følge de små skrittene de tar fra dyp, lammende sorg tilbake til en form for normalitet. Gradvis endrer sorgen seg fra å være uutholdelig smertefull til å bli gode minner om deres kjære, som deles og prates om.

Den tragiske hendelsen endrer alt og alle i bygda både på godt og vondt. Jeg ble så engasjert og glad i disse personene at det var vanskelig å legge boken fra seg.

Anbefales på sterkeste! Jeg håper på en fortsettelse!

Min rus!

Hva er vel bedre enn å vandre mellom bokreolene? Bruke god tid, studere bokomslag, se igjennom bokanbefalinger og lese bokomtaler. Jeg merker jeg synker inn i bøkenes verden, lever meg inn i  korte beskrivelser. Jeg får lyst til å lese så mange bøker, hvem skal jeg velge?

Jeg liker atmosfæren på biblioteket. Det er en behagelig ro, selom det ikke er stille. Hilse på andre bokkikkere. Ta inn over seg alle lydene og de visuelle intrykkene. Ungdommer som diskuterer skoleoppgaver, ler og diskuterer igjen. Studenter som sitter bøyd og konsentrert over fagbøkene sine. Foreldre med barn. Voksne som leser avisa, eller prater lavmælt over en kopp kaffe. Jeg elsker dette stedet, fordi det tiltrekker personer i alle aldersgrupper og med ulike kulturelle, sosiale og økonomiske bakgrunner. Det er umulig å føle seg utenfor her!

- Og bøkene tilbyr så ufattelig mange gode historier jeg kan søke tilflukt i, senke skuldrene og stenge den stressende hverdagen ute.

Jeg elsker bøker !

Dagens fangst! 

DJEVELANGER, av Frode Granhus

Umulig å legge fra seg denne boka!!! Anbefales på det sterkeste!

Sjelden jeg kommer over en bok som er spennende fra første til siste side. Jeg har lest mange krim- og spenningsbøker, men hittil topper "DJEVELANGER". Frode Granhus har tidligere gitt ut "stormen" og "malstrømmen", med henholdsvis stjerningskast fem og seks. Jeg har lest påstander om at "malstrømmen" er Granhus sin beste og mest spennende bok! Er det mulig da? Kan en bok bli mer drivende intens enn det "DJEVELANGER" viser seg å være? Jeg må lese de andre bøkene til Frode Granhus, og det blir interessant og følge hans forfatterskap!

Ida vinker til mamma og triller avsted med dukkevogna si. Hun holder seg alltid i nærheten av hjemmet. De bor i en liten bygd ved Lofotkysten. Alle kjenner alle her. Ida går aldri ned til sjøen, for hun er livredd vannet. Hun liker å trille tur med dukkene sine og plukke blomster. Det er en dirrende varm sommerdag og det har vært tørke i lang tid. Idas mor får en ubehagelig fornemmelse ikke lenge etter at Ida gikk hjemmefra. Hun går ut å kikker, men Ida er ikke å se. Angsten hennes begynner å presse på, og hun begynner å rope, løpe og banke på på hos naboer. Ida er søkk vekk og ingen har sett henne.
Politietterforskerne Rino og Guro ved politihuset i Bodø tar saken, og det haster. Ida er nemlig hyperallergisk og kan bare spise den maten moren tilbereder til henne. Ida er kidnappet, og vi følger vekselvis etterforskningen og Idas situasjon. Idas redsel, tanker og fortvilede lensel etter mamman sin. Det avdekkes gradvis hva kidnapperen gjør med Ida, og undres veldig på hva slags plan han har og hvem denne personen er. Ida er i livsfare og politiet famler i blinde. I letingen etter Ida, graves gamle uløste bortføringssaker frem, og vi det viser seg at det er flere i bygda som bærer på mørke hemmeligheter, men hva er sammenhengen med Idas bortføring? Greier de å redde Ida før det er for seint?
Historien får en overraskende vending mot slutten. Det viser seg at ting ikke er som vi tror, men likevel greier forfatteren å fremstille svarene som troverdige. 

TIRSDAGSDAMENE - reisen til Lourdes. Av Monica Peetz

Jeg anbefaler boken på det varmeste! En skikkelig feelgood bok, personer å bli glad i, og et par komiske situasjoner å humre av. Likevel, jeg hadde ventet meg mer humor. Boken har det meste, og jeg kommer til å lese de andre bøkene om tirdagsdamene!!

Fem kvinner ble venninner gjennom et franskkurs for femten år siden. Hver første tirsdag i måneden har de treft hverandre på den samme kafeen, og hvert år har de hatt en felles utflukt. Hadde de tilfeldigvis møtt på hverandre i dag, hadde de neppe endt opp som venninner så forskjellige er de. Eva, firebarnsmor og husmor, ordner opp og gjør alt for både ektemann og barn. Caroline er en karrierekvinne og dyktig advokat, gift med en lege. Kikki, er designer, men sliter med å bryte gjennom karrieremessig. Hun er singel, og har hatt flere flyktige forhold bak seg, blant annet med sjefens sønn, og drømmer om den store kjærligheten. Estelle er gift med en apotekkonge, hun er ei fin frue, med personlig shopper og prangende stil, med mottoet; "Vis hva du har.Hva er vitsen med å være rik hvis ingen så det?" Så er det Judith. En usikker sekretær med et ekteskap og flere samboerskap bak seg. Hun flyttet hjemmefra som sytteåring, men har aldri kjøpt sin egen seng, da hun alltid har bodd hos en kjæreste eller ektemann.
Arne er Judiths ektemann. Venninnene bytter på å sitte sammen med Judith ved Arnes sykeseng. Arne dør av kreft, og Judith er handlingslammet av dyp sorg i mange måneder. Omsider begynner hun å rydde i Arnes personlige eiendeler og finner en dagbok. I dagboken har han skrevet om sin pilegrimsvandring på Jacobsveien til Lourdes, men på grunn av sykdommen greier han ikke å fullføre. Judith ønsker å følge i Arnes fotspor og fullføre vandringen for ham, og venninnene bestemmer seg for å bli med henne.
Med fem så ulike personligheter tett på hverandre, døgnet rundt, i flere dager, er det duket for opphissede diskusjoner, konflikter og noen komiske situasjoner. Caroline oppdager etter kort tid at noe ikke stemmer med dagboken, og det blir klart at Arne hadde en hemmelighet. Gjennom venninnenes leting etter Arnes hemmelighet, avsløres det at det var flere enn ham som hadde noe å skjule. Vennskap, utholdenhet og tålmodighet settes på prøve.De får rikelig med tid til å tenke over livet sitt, og det skal vise seg at ingenting blir som før etter denne pilegrimsvandringen.
Forfatteren beskriver fem ulike karakerer så godt og varmt at jeg blir ordentlig glad i disse damene. Språket er enkelt, setningene og avsnittene er korte. Jeg ble fort ferdig med denne boken, men savnet venninnene, da jeg la boken fra meg.