Utskjelt, omdiskutert, men meget populær!!

Kiosklitteratur.

 

Du ser dem overalt der magasiner og ukeblader selges, den utskjelte kiosklitteraturen, også kalt triviallitteratur;
"Til triviallitteraturen hører f.eks. ukeblader, tegneserier, kriminal- og krigsromaner, cowboybøker, spionromaner, legeromaner og andre masseproduserte underholdningstekster. Triviallitteraturen kan også defineres som den skjønnlitteraturen som er blitt vist liten eller ingen oppmerksomhet av den tradisjonelle litteraturforskning, som har vært opptatt av en mer høyverdig, lødig litteratur. I forhold til «kvalitetslitteraturen» beskrives triviallitteraturen oftest som en urealistisk, sjablongaktig, formelstyrt litteratur, som støtter eller skaper falsk bevissthet og forventning hos leserne. Den lever opp til de fleste mytene i et gitt samfunn, og virker oftest systembekreftende." (http://snl.no/triviallitteratur) 
Javel, men det viktigste er vel at folk leser bøker? Vi lever i en travel hverdag med mye stress og forventningspress. Jeg er overbevist om at lesing har god effekt på helsa, selvom den ikke er så høyverdig og intellektuell. Selv leser jeg ulike sjangre etter hvilken stemning jeg er i, også såkalt kvalitetslitteratur. Uavhengig av hva jeg leser, merker jeg at både stressnivå og pulsen senkes ganske raskt etter at jeg har begynt å lese. Jeg lever meg i det jeg leser, og stenger av alle bekymrende tanker, støy og mas. Å lese bøker er min hobby og lidenskap, og ha en interesse eller aktivitet på fritiden, betyr god livskvalitet for mange. Og det er viktig! Og dessuten, når det gjelder valg av litteratur;

"Kvinner som leser kiosklitteratur leser mer enn kvinner som leser bibliotekbøker, viser en norsk studie" (http://www.forskning.no/artikler/2007/august/1187871415.22)
 
Min konklusjon og gode råd er; "les kiosklitteratur med god samvittighet! "

Fokuset på kiosklitteratur har gjort meg nyskjerrig. For første gang prøver jeg meg på en romanserie fra Norske Serier: 

 

 Jeg har lest første bok i serien; Kaperens datter, og liker det jeg har lest så langt. Prøv deg på en romanserie du også! Forbuden frukt smaker best ;-) !

https://www.norskeserier.no/

psykologisk thriller

SANTA  PSYKO, av Johan Theorin.

Jeg var så skuffet etter forrige bok av Johan Theorin; Blodleie, og var derfor litt usikker på om jeg skulle lese Sankta Psyko. De først bøkene av Theorin; Skumringstimen og Nattefokk, er blant mine favorittbøker, og det er derfor jeg hadde så store forventninger til Blodleie. De bokanmeldelsene jeg har lest angående Sankta Psyko, spriker. Noen elsker boken, andre er skuffet, eller har rett og slett avbrutt.

Ja, så hva mener jeg? Jeg vil prøve å beskrive boken objektivt, uten å være akademisk, eller analyserende. Da er det kanskje litt lettere å bestemme seg for om du vil lese boken eller ikke. I Sankta Psyko blir vi kjent med førskolelæreren Jan, som søker jobb på en barnehage, som ligger ved siden av et sikkerhetsklarer sykehus, der blant annet psykisk syke kriminelle blir behandlet. Han får jobben, men allerede under jobbintervjuet kommer det frem at Jan har noe å skjule. Da overlegen skal kontakte referanser, tenker Jan; "Bare han ikke ringer Gaupen!" Barnehagebarna har en av foreldrene sine innlagt på sykehuset. Og som endel av rehabiliteringen av pasientene, skal de få treffe barna sine med jevne mellomrom. Det er ikke lov å spørre barna om hva de har opplevd eller snakket om under besøkene. Det er derfor overlegen på sykehuset som gjennomfører jobbintervjuene.

 Tre av barna bor i barnehagen i påventa av fosterhjem, de andre barna bor i fosterhjem. Det går en underjordisk tunnel mellom barnehagen og sykehuset, og personalet må følge barna til besøksrommet.Jan er veldig ivrig etter å følge, og han studerer alle detaljer på veien, og er fanatisk opptatt av hvordan han skal komme seg inn på sykehuset. Hvorfor vil han inn, mens andre helst vil ut?.  Johan Theorin veksler mellom å fortelle om nåtid og fortid. Vi får bit for bit innblikk i hva som skjedde i Gaupen, men får også snart servert flere mysterier. Vi får beskrevet noen traumatiske opplevelser fra oppveksten hans, og det er noe som ikke stemmer med en av kollegane. Det er noe som plager henne. Jan fatter også snart interesse for naboen i blokka, da han oppdager at han har jobbet på Sankta Psyko. Som leser danner jeg meg fort en formening om hvordan ting henger sammen. Det viser seg til slutt at ting ikke er som jeg tror. Ingenting blir avslørt før siste side er lest.

Mellom linjene kan jeg lese en viss samfunnskritikk. Den viser hvor galt det kan gå når ledelsen ikke er nøyaktig i referansesjekk, og heller ikke lytter til og aktivt følger opp de ansatte i hverdagen. Den gir også et spark til et samfunn som setter foreldre og voksnes behov foran barna sine behov. Boken kom ut i 2012.

Selvom leseren tidlig i boka blir servert antydninger om at noe alvorlig har skjedd, blir ikke boka ordentlig spennende før du har lest de 150 første sidene. Er du like glad i gode romaner, er nyskjerrig og har tålmodighet, er denne boka absolutt å anbefale.

Din godhet, av Linda Olsson

Din godhet, av Linda Olsson.

En rørende og vakker historie, om den voksne kvinnen Marion, som møter gutten Ika på stranden, nedenfor huset sitt. Marion blir oppriktig glad i gutten og ønsker å ta seg av ham. Hun oppdager at han er på stranden på torsdager, og begynner å lage suppe på de dagene. Det blir en fast tradisjon, hun lager ulike supper av det hun har, og inviterer Ika hjem. De trives i hverandres selskap. Idyllen blir kortvarig og snart blir det dramatisk. Det viser seg at begge har en vanskelig fortid som vi gradvis får innblikk i. Her ligger spenningen i historien. Ika er taus, og har noen autistiske trekk. Hvor bor Ika, og hva har skjedd med han? Marion har også en hemmelighet. Hva skjedde i oppveksten hennes? Hva var så traumatisk at hun har fortrengt det? Hvorfor har hun oppsøkt ensomheten her på en strand i New Zealand? Hun er svensk men har også bodd en lengre periode i England.
Dette er en historien som gir håp og motivasjon. Alle kan vi føle på motgang, sorg, ensomhet og vanskeligheter i livet. Historien til Ika og Marion viser at et alltid fins muligheter, uannsett hvor håpløst det kan føles. Alle kan vi klare å oppleve lykkefølelsen, vi må ikke gi opp. Håpet bærer oss fremover, og en dag......

Blodleie, av Johan Theorin.

Alver, troll og overtro er hovedingrediensene i denne boka, Og 2/3 av boka er lest før spenningen bygger seg opp. Liker du romaner om overtro, skifte mellom nåtid og fortid, mysterier og middels spenning, er dette boken for deg. Jeg forventer flere overraskelsesmomenter, raskere skiftninger og mer spenning i en god krimbok. Johan Theorin sin gode fortellerkunst trekker opp. Jeg har lest hans to første krimbøker om Øland; Skumringstimen, og Nattefokk, og de er blant mine favorittbøker, derfor hadde jeg store forventninger til denne boken. Jeg vil omtale denne boken som en god roman. Personene i boken er levende og troverdig skildret, og det kommer tidlig frem at flere har en broket fortid, som avsløres bit for bit. Personenes fortid er viktig for å forstå det som skjer, men særlig tilbakeblikkene på Vendellas oppvekst, blir for langtekkelige til tider.

Forlaget skriver om denne boka:
Gjennom kalksteinen ved den ölandske kysten løper blodleiet, et mørkerødt sjikt som folk før i tiden trodde var forsteinet blod fra en kamp mellom trollene inne i berget og alvene ute på Alvaret.

Ovenfor klippekanten ved det forlatte steinbruddet i Steinvik står nybygde luksusvillaer side om side med steinhoggernes små brakker. I påsken, når snøen smelter, får flere av husene nye beboere. Men naboskapet fungerer ikke alltid slik man hadde tenkt seg, og sjalusi og mistenksomhet begynner å spire innenfor husveggene. Denne våren kommer livet til flere personer til å forandres for alltid. Her har den 83 år gamle skipperen Gerlof Davidsson nettopp flyttet inn i den vesle sommerhytta si for å se trekkfuglene komme og få nyte vårsolen, kanskje for siste gang. Men freden blir forstyrret da han finner sin avdøde kone Ellas dagbøker.

Gerlof får enda mer å gruble på da en forvirret gammel mann fra fastlandet dukker opp på tomten hans og påstår at han er forfulgt, før han begir seg mot steinbruddet. Det korte møtet trekker Gerlof inn i en gåtefull historie der gamle synder later til å bli straffet av en ukjent hevner. 

OG BAKOM SYNGER SKOGENE... Av Trygve Gulbranssen

Historisk roman i en seire på tre bøker; Og bakom synger skogene, Det blåser fra Dauingfjell, og Ingen vei går utenom.

Historien om Bjørndalsslekta er dramatisk. Her skildres motgang og medgang, tragedier, pengegrishet, sjalusi, men også om kjærlighet, håp, samhold og gleder.  Personskildringene er så levende og ekte at jeg tenker på Dag og familien hans etter at jeg har lagt fra meg boka, og kunne ønske at historien aldri tok slutt.

Forfatteren viser grundige kunnskaper om bygdeliv og gårdsdrift i Norge på 1700-tallet.  Vi følger husbonden Dag gjennom en mannsalder. Han eier storgården Bjørndal, og eier også eiendommene nede i bygda og oppe i skogene.I ung voksen alder er Dag en hard mann som driver inn renter fra bøndene rundt på gårdene. Han blir rammet av en forferdelig tragedie, som fører han inn i dyp avmakt og tungsinn, og greier ikke gjenoppta pliktene sine på flere måneder, og bygdefolket tror han har mistet forstanden helt. Han inngår en pakt med Vår Herre, og kjemper seg tilbake til hverdagen og de daglige rutinene. Vi blir godt kjent med familien til dag, gårdsarbeiderne, og tjenestepikene. Hele historien blir fortalt i 3.person, og vi blir godt kjent med Bjørndalsfolket gjennom de gode skildringene, og beskrivelsene av hvordan hverdag, fest og seremonier blir gjennomført. Persongalleriet er ikke større enn at jeg klarer å ha god oversikt. Forfatteren skifter på å fortelle ut i fra de ulike personenes opplevelser, hvordan de ser på omgivelsene, hva de tenker og gjør, og hvilken relasjon de har til andre i Bjørndal. Jeg blir presentert for datidens overtro, blandet med gudsfrykt og gudstro. Dag er ofte på lange skogsturer for fangst og hogst. Det er i disse ensomme stundene han reflekterer over etiske og moralske dilemmaer i hverdagens økonomiske og praktiske avgjørelser. Når hans sønn Unge Dag og hans kone Adelheid får to sønner, blir han minnet om hvor lite han kjenner sin egen sønn, og angrer på at han ikke var mer sammen med egne barn da de vokste opp. Dag har mildnet og modnet, og bruker mer tid på å lytte til og hjelpe de som står ham nær. Gjennom et langt liv endrer han syn på hva som er viktigst i livet, og hva som kjennetegner et sunt forhold til penger og økonomi, noe han til slutt greier å formidler videre til Unge Dag, som skal overta Bjørndal.
De utfordringene Bjørndalsfolket strir med, kan vi uten problemer identifisere oss med i dagens moderne samfunn. Dags reflekjoner rundt meningen med livet, og hvordan motgang skal møtes, får meg til å tenke over eget liv og egne valg.

Dette er en bok jeg kommer til å lese igjen seinere! Anbefales!

Det finnes ingen helhet, av Helga Flatland.

En hel bygd er rammet av sorg etter at tre kammerater blir drept av en bilbombe, under tjeneste i Afghanistan. De er fire kammerater som reiser for å tjenestegjøre i Afghanistan sammen. Bjørn kommer hjem i live. Han var syk den fatale dagen og ble ikke med ut på oppdraget. Han sliter med sorg, savn, men også med et intenst sinne. Sinne på kammeratene som er borte for alltid, og lar han være igjen med alle spørsmålene. Spørsmål han selv sliter med, men også alle spørsmålene fra familiene og bekjente i bygda. Et sted der alle kjenner alle.

Boka handler om sorg, og hva den gjør med enkeltmennesket, med relasjoner og familieforhold. Forfatteren skildrer så dyptfølende og intenst personene i de tre familiene, og kammeraten Bjørn. Jeg blir glad i dem og personene følger meg lenge etter at jeg har lagt boken fra meg. Tar meg i å tenke på hvordan det går med Karin og Hallvard, foreldrene til Tarjei, og kammeraten Bjørn. Jeg blir også godt kjent med Ragnhild, legen i bygda, som etter beste evne prøver å følge opp den enkelte tilbake til hverdagen. Hjelpe dem ut av depresjon og resignasjon, gradvis tilbake til jobb og hverdagslige rutiner.

Likevel, boken er ikke tung og trist. Den er full av håp og kjærlighet. Forteller om samholdet i bygda. Vanene deres til hverdags og fest. Livshistoriene deres i fortid og nåtid. Jeg greier ikke å la være å følge de små skrittene de tar fra dyp, lammende sorg tilbake til en form for normalitet. Gradvis endrer sorgen seg fra å være uutholdelig smertefull til å bli gode minner om deres kjære, som deles og prates om.

Den tragiske hendelsen endrer alt og alle i bygda både på godt og vondt. Jeg ble så engasjert og glad i disse personene at det var vanskelig å legge boken fra seg.

Anbefales på sterkeste! Jeg håper på en fortsettelse!

Min rus!

Hva er vel bedre enn å vandre mellom bokreolene? Bruke god tid, studere bokomslag, se igjennom bokanbefalinger og lese bokomtaler. Jeg merker jeg synker inn i bøkenes verden, lever meg inn i  korte beskrivelser. Jeg får lyst til å lese så mange bøker, hvem skal jeg velge?

Jeg liker atmosfæren på biblioteket. Det er en behagelig ro, selom det ikke er stille. Hilse på andre bokkikkere. Ta inn over seg alle lydene og de visuelle intrykkene. Ungdommer som diskuterer skoleoppgaver, ler og diskuterer igjen. Studenter som sitter bøyd og konsentrert over fagbøkene sine. Foreldre med barn. Voksne som leser avisa, eller prater lavmælt over en kopp kaffe. Jeg elsker dette stedet, fordi det tiltrekker personer i alle aldersgrupper og med ulike kulturelle, sosiale og økonomiske bakgrunner. Det er umulig å føle seg utenfor her!

- Og bøkene tilbyr så ufattelig mange gode historier jeg kan søke tilflukt i, senke skuldrene og stenge den stressende hverdagen ute.

Jeg elsker bøker !

Dagens fangst! 

DJEVELANGER, av Frode Granhus

Umulig å legge fra seg denne boka!!! Anbefales på det sterkeste!

Sjelden jeg kommer over en bok som er spennende fra første til siste side. Jeg har lest mange krim- og spenningsbøker, men hittil topper "DJEVELANGER". Frode Granhus har tidligere gitt ut "stormen" og "malstrømmen", med henholdsvis stjerningskast fem og seks. Jeg har lest påstander om at "malstrømmen" er Granhus sin beste og mest spennende bok! Er det mulig da? Kan en bok bli mer drivende intens enn det "DJEVELANGER" viser seg å være? Jeg må lese de andre bøkene til Frode Granhus, og det blir interessant og følge hans forfatterskap!

Ida vinker til mamma og triller avsted med dukkevogna si. Hun holder seg alltid i nærheten av hjemmet. De bor i en liten bygd ved Lofotkysten. Alle kjenner alle her. Ida går aldri ned til sjøen, for hun er livredd vannet. Hun liker å trille tur med dukkene sine og plukke blomster. Det er en dirrende varm sommerdag og det har vært tørke i lang tid. Idas mor får en ubehagelig fornemmelse ikke lenge etter at Ida gikk hjemmefra. Hun går ut å kikker, men Ida er ikke å se. Angsten hennes begynner å presse på, og hun begynner å rope, løpe og banke på på hos naboer. Ida er søkk vekk og ingen har sett henne.
Politietterforskerne Rino og Guro ved politihuset i Bodø tar saken, og det haster. Ida er nemlig hyperallergisk og kan bare spise den maten moren tilbereder til henne. Ida er kidnappet, og vi følger vekselvis etterforskningen og Idas situasjon. Idas redsel, tanker og fortvilede lensel etter mamman sin. Det avdekkes gradvis hva kidnapperen gjør med Ida, og undres veldig på hva slags plan han har og hvem denne personen er. Ida er i livsfare og politiet famler i blinde. I letingen etter Ida, graves gamle uløste bortføringssaker frem, og vi det viser seg at det er flere i bygda som bærer på mørke hemmeligheter, men hva er sammenhengen med Idas bortføring? Greier de å redde Ida før det er for seint?
Historien får en overraskende vending mot slutten. Det viser seg at ting ikke er som vi tror, men likevel greier forfatteren å fremstille svarene som troverdige. 

TIRSDAGSDAMENE - reisen til Lourdes. Av Monica Peetz

Jeg anbefaler boken på det varmeste! En skikkelig feelgood bok, personer å bli glad i, og et par komiske situasjoner å humre av. Likevel, jeg hadde ventet meg mer humor. Boken har det meste, og jeg kommer til å lese de andre bøkene om tirdagsdamene!!

Fem kvinner ble venninner gjennom et franskkurs for femten år siden. Hver første tirsdag i måneden har de treft hverandre på den samme kafeen, og hvert år har de hatt en felles utflukt. Hadde de tilfeldigvis møtt på hverandre i dag, hadde de neppe endt opp som venninner så forskjellige er de. Eva, firebarnsmor og husmor, ordner opp og gjør alt for både ektemann og barn. Caroline er en karrierekvinne og dyktig advokat, gift med en lege. Kikki, er designer, men sliter med å bryte gjennom karrieremessig. Hun er singel, og har hatt flere flyktige forhold bak seg, blant annet med sjefens sønn, og drømmer om den store kjærligheten. Estelle er gift med en apotekkonge, hun er ei fin frue, med personlig shopper og prangende stil, med mottoet; "Vis hva du har.Hva er vitsen med å være rik hvis ingen så det?" Så er det Judith. En usikker sekretær med et ekteskap og flere samboerskap bak seg. Hun flyttet hjemmefra som sytteåring, men har aldri kjøpt sin egen seng, da hun alltid har bodd hos en kjæreste eller ektemann.
Arne er Judiths ektemann. Venninnene bytter på å sitte sammen med Judith ved Arnes sykeseng. Arne dør av kreft, og Judith er handlingslammet av dyp sorg i mange måneder. Omsider begynner hun å rydde i Arnes personlige eiendeler og finner en dagbok. I dagboken har han skrevet om sin pilegrimsvandring på Jacobsveien til Lourdes, men på grunn av sykdommen greier han ikke å fullføre. Judith ønsker å følge i Arnes fotspor og fullføre vandringen for ham, og venninnene bestemmer seg for å bli med henne.
Med fem så ulike personligheter tett på hverandre, døgnet rundt, i flere dager, er det duket for opphissede diskusjoner, konflikter og noen komiske situasjoner. Caroline oppdager etter kort tid at noe ikke stemmer med dagboken, og det blir klart at Arne hadde en hemmelighet. Gjennom venninnenes leting etter Arnes hemmelighet, avsløres det at det var flere enn ham som hadde noe å skjule. Vennskap, utholdenhet og tålmodighet settes på prøve.De får rikelig med tid til å tenke over livet sitt, og det skal vise seg at ingenting blir som før etter denne pilegrimsvandringen.
Forfatteren beskriver fem ulike karakerer så godt og varmt at jeg blir ordentlig glad i disse damene. Språket er enkelt, setningene og avsnittene er korte. Jeg ble fort ferdig med denne boken, men savnet venninnene, da jeg la boken fra meg.