Utskjelt, omdiskutert, men meget populær!!

Kiosklitteratur.

 

Du ser dem overalt der magasiner og ukeblader selges, den utskjelte kiosklitteraturen, også kalt triviallitteratur;
"Til triviallitteraturen hører f.eks. ukeblader, tegneserier, kriminal- og krigsromaner, cowboybøker, spionromaner, legeromaner og andre masseproduserte underholdningstekster. Triviallitteraturen kan også defineres som den skjønnlitteraturen som er blitt vist liten eller ingen oppmerksomhet av den tradisjonelle litteraturforskning, som har vært opptatt av en mer høyverdig, lødig litteratur. I forhold til «kvalitetslitteraturen» beskrives triviallitteraturen oftest som en urealistisk, sjablongaktig, formelstyrt litteratur, som støtter eller skaper falsk bevissthet og forventning hos leserne. Den lever opp til de fleste mytene i et gitt samfunn, og virker oftest systembekreftende." (http://snl.no/triviallitteratur) 
Javel, men det viktigste er vel at folk leser bøker? Vi lever i en travel hverdag med mye stress og forventningspress. Jeg er overbevist om at lesing har god effekt på helsa, selvom den ikke er så høyverdig og intellektuell. Selv leser jeg ulike sjangre etter hvilken stemning jeg er i, også såkalt kvalitetslitteratur. Uavhengig av hva jeg leser, merker jeg at både stressnivå og pulsen senkes ganske raskt etter at jeg har begynt å lese. Jeg lever meg i det jeg leser, og stenger av alle bekymrende tanker, støy og mas. Å lese bøker er min hobby og lidenskap, og ha en interesse eller aktivitet på fritiden, betyr god livskvalitet for mange. Og det er viktig! Og dessuten, når det gjelder valg av litteratur;

"Kvinner som leser kiosklitteratur leser mer enn kvinner som leser bibliotekbøker, viser en norsk studie" (http://www.forskning.no/artikler/2007/august/1187871415.22)
 
Min konklusjon og gode råd er; "les kiosklitteratur med god samvittighet! "

Fokuset på kiosklitteratur har gjort meg nyskjerrig. For første gang prøver jeg meg på en romanserie fra Norske Serier: 

 

 Jeg har lest første bok i serien; Kaperens datter, og liker det jeg har lest så langt. Prøv deg på en romanserie du også! Forbuden frukt smaker best ;-) !

https://www.norskeserier.no/

psykologisk thriller

SANTA  PSYKO, av Johan Theorin.

Jeg var så skuffet etter forrige bok av Johan Theorin; Blodleie, og var derfor litt usikker på om jeg skulle lese Sankta Psyko. De først bøkene av Theorin; Skumringstimen og Nattefokk, er blant mine favorittbøker, og det er derfor jeg hadde så store forventninger til Blodleie. De bokanmeldelsene jeg har lest angående Sankta Psyko, spriker. Noen elsker boken, andre er skuffet, eller har rett og slett avbrutt.

Ja, så hva mener jeg? Jeg vil prøve å beskrive boken objektivt, uten å være akademisk, eller analyserende. Da er det kanskje litt lettere å bestemme seg for om du vil lese boken eller ikke. I Sankta Psyko blir vi kjent med førskolelæreren Jan, som søker jobb på en barnehage, som ligger ved siden av et sikkerhetsklarer sykehus, der blant annet psykisk syke kriminelle blir behandlet. Han får jobben, men allerede under jobbintervjuet kommer det frem at Jan har noe å skjule. Da overlegen skal kontakte referanser, tenker Jan; "Bare han ikke ringer Gaupen!" Barnehagebarna har en av foreldrene sine innlagt på sykehuset. Og som endel av rehabiliteringen av pasientene, skal de få treffe barna sine med jevne mellomrom. Det er ikke lov å spørre barna om hva de har opplevd eller snakket om under besøkene. Det er derfor overlegen på sykehuset som gjennomfører jobbintervjuene.

 Tre av barna bor i barnehagen i påventa av fosterhjem, de andre barna bor i fosterhjem. Det går en underjordisk tunnel mellom barnehagen og sykehuset, og personalet må følge barna til besøksrommet.Jan er veldig ivrig etter å følge, og han studerer alle detaljer på veien, og er fanatisk opptatt av hvordan han skal komme seg inn på sykehuset. Hvorfor vil han inn, mens andre helst vil ut?.  Johan Theorin veksler mellom å fortelle om nåtid og fortid. Vi får bit for bit innblikk i hva som skjedde i Gaupen, men får også snart servert flere mysterier. Vi får beskrevet noen traumatiske opplevelser fra oppveksten hans, og det er noe som ikke stemmer med en av kollegane. Det er noe som plager henne. Jan fatter også snart interesse for naboen i blokka, da han oppdager at han har jobbet på Sankta Psyko. Som leser danner jeg meg fort en formening om hvordan ting henger sammen. Det viser seg til slutt at ting ikke er som jeg tror. Ingenting blir avslørt før siste side er lest.

Mellom linjene kan jeg lese en viss samfunnskritikk. Den viser hvor galt det kan gå når ledelsen ikke er nøyaktig i referansesjekk, og heller ikke lytter til og aktivt følger opp de ansatte i hverdagen. Den gir også et spark til et samfunn som setter foreldre og voksnes behov foran barna sine behov. Boken kom ut i 2012.

Selvom leseren tidlig i boka blir servert antydninger om at noe alvorlig har skjedd, blir ikke boka ordentlig spennende før du har lest de 150 første sidene. Er du like glad i gode romaner, er nyskjerrig og har tålmodighet, er denne boka absolutt å anbefale.